Brittany Snows regissørdebut, PARACHUTE, skildrer historien om to bestevenner som balanserer mellom betingelsesløs kjærlighet og uavhengighet. Ethan og Riley snodde seg unna hver sin prekære situasjon på nøyaktig samme dag. Ethan (Thomas Mann) slapp nylig ut av fengsel etter å ha kastet en glassflaske fra en balkong. Riley (Courtney Eaton) har nettopp fullført rehabilitering etter en spiseforstyrrelse, elskovsavhengighet og et selvmordsforsøk. De to møtes, og det sier klikk. De tilbringer hver dag sammen i Rileys leilighet, New Yorks gater og introduserer sine respektive bestevenner for hverandre, hvorav et forhold utvikler seg. Riley går til terapeut, og Ethan forsøker å hjelpe henne på veien mot rekonvalesens, til tross for at det er en daglig kamp. Hun får jobb som vertinne på et middagsteater. Ethan fortsetter å slite seg frem i indiemusikkens verden, samtidig som han ønsker at det var han som stod på scenen. I hans øyne er alle Rileys feil og skavanker nydelige, og han har et ønske om å få henne til å se seg selv slik han ser henne. Riley forguder Ethan og lar seg inspirere av hans evner og uselviskhet. De to er sjelefrender. Alt i verden faller på plass når de takler det sammen. Eller gjør det ikke det? Virkeligheten slår inn for fullt med den daglige kampen for rekonvalesens og Ethans familiære forhold. Følelsene de nærer for hverandre begynner å splitte dem på en måte de ikke vil vedgå. Etter hvert som forholdet brytes ned, skjer det samme med Riley. Hun får et tilbakefall av spiseforstyrrelsen og isolerer seg fra vennene sine. Hun havner på samme sted der hun var da hun ble innlagt, og en alvorlig aha-opplevelse ender opp med nesten å koste henne livet. Tiden går, Riley blir bedre og til slutt klarer hun å verdsette hvordan tiden med Ethan hjalp henne med å vokse og, til syvende og sist, la seg lege.